Historien om museet

 Mellom 1825 og 2000 utvandret ca 1 million nordmenn til oversjøiske destinasjoner. Sett på som en prosent av den totale befolkningen, ingen andre europeiske land unntatt Irland hadde så stort antall emigranter. På grunn av denne massive bevegelsen, overgår størrelsen på "norsk" etnisk gruppe verdensomspennende lett befolkningen i det gamle landet selv. I USA, for eksempel, indikert 3,9 millioner mennesker på 1990-folketellingen at de hadde etniske røtter i Norge, og det finnes lignende grupper i Canada, Australia, New Zealand og andre utvandrer reisemål i Afrika og Sør-Amerika.

Kanskje så mange som en fjerdedel av alle disse emigrantene senere returnerte til det gode for Norge. Etter 1890 utvandringen tok på karakteren av en arbeidsinnvandring i stedet for en permanent bosetting i nye land. I nyere tid har mange eldre emigranter tilbake for å tilbringe sin pensjonisttilværelse år i landet de ble født.Faktisk var det blant tilbakevendte at ideen om et museum for utvandringen først dukket opp. Dette var i 1914, da nordmenn returnerte til gamlelandet fra hele verden for å feire hundreårsjubileet for den norske grunnloven. Men ikke før 38 år var gått, i 1952, var et slikt museum etablert som en del av Norsk Folkemuseum, Oslo. I 1973 ble museet flyttet til Hedmarksmuseet og Domkirkeodden i Hamar og i 1988 ble det en uavhengig nasjonal institusjon som heter Norsk Utvandrermuseum.

Det er allment kjent at emigranter og deres etterkommere har alltid vært interessert i å finne slektninger og "røtter" i Norge. Nylig har imidlertid mange nordmenn begynt å søke i den andre retningen. De ønsker å finne sine slektninger i andre land. Med andre ord, mens utvandrer etterkommere søke i gamlelandet for pårørende, er de som en gang bodde hjemme begynner å søke etter familien avleggere i andre land.Dermed Norsk Utvandrermuseum er ikke bare konstruert for å vise nåværende besøkende hvordan tidligere generasjoner levde (selv om museet gjør det, også). Snarere museets formål er å avdekke hvordan en prosess - utvandring, innvandring og retur migrasjon - en prosess med historisk dybde og rom, men med personlig innvirkning på mange individuelle mennesker. For å oppfylle dette formålet, ønsker museet å være en møteplass mellom fortid og nåtid, mellom "familien hjemme" og "familie der ute", for å være et symbol for alle nordmenn og deres etterkommere i inn-og utland, og et sted hvor de kan bekrefte deres identitet og deres tilknytning til Norge.

I tråd med dette synspunkt, er det Norsk Utvandrermuseum internasjonalt i omfang og mangesidig i formål. Forskning utført her er utviklet for å øke vår kunnskap om innvandrere og norsk utvandring, innvandring og retur migrasjon. Forskningsinnsatsen konsentrere seg om emigrantene 'bakgrunn, deres kulturelle utvikling i landene der de slo seg ned, og deres forhold til hjemlandet og kulturen de hadde etterlatt seg.Museet studerer også innvirkning på Norge av de returnerte migranter, og vil bruke dette spørsmålet som et springbrett til studiet av innvandringen til Norge og migrasjonsbevegelser generelt. I jakten på det forskningsformål, samler museum og bevarer relevant historisk materiale og formidler forskningsresultater gjennom utstillinger, publikasjoner, foredrag og andre medier.